Grenland Sigarselskap feiret 20 år i Grenland
Avisinnlegg 2009-2017 Avisinnlegg 2018-2022
Vanligvis
vil alle innspillene som står her ha vært publisert i TA, Varden og/eller PD
fra januar 2023.
Nå
publiserer jeg også stykker avisene ikke har tatt inn.
________________________________________________________________
Evig vekst og klodens overlevelse
Publisert
i TA 21.03.24
Arbeiderpartiets Thelma og Louise her i
Grenland går for sterk utbygging av kraftproduksjonen i Telemark. Fritzøe og
Løvenskiold vil bygge både vind- og solkraft i store mengder. Til det må skog
og utmark ofres. Nrk-serien Oppsynsmannen viste oss naturødeleggelsene i Norge,
hvordan det har foregått stykke for stykke, uten styring, men med viten og
vilje. Det er her alle lokale Thelma og Louise har hatt handa på rattet. Full
fart, og se deg ikke tilbake. Ikke se så langt fram heller. Bare se fram til
neste fest.
Norge sender milliarder av kroner til Brasil
for at de skal bevare Amazonas, det som kalles Klodens Lunger. Våre egne
lunger, de grønne skoger og myrområder, ofrer vi for kraft, veier, industri-, bolig-
og hytteområder. Uten offer, ingen vekst. Med offer, den sikre veien til
undergangen. Kloden kollapser.
Evig vekst går ikke sammen med en sunn klode. Vekst
i kraftforbruket, sjeldne og ikke så sjeldne metaller og alt annet vi ønsker
oss, vi 7 milliarder mennesker på kloden fører til at kloden kollapser. Om ikke mennesket sjøl tar livet av hverandre
i store mengder. Mye tyder på at det siste vil skje.
Inge Jørgensen
Ikke optimistisk
Lokal suksess på lørdag formiddag
Publisert
i TA 19.03.24 m bilde
Passengers er et lokalt band. Lørdag trakk de
100 publikummere til Kafé K allerede kl.15. Ute blåste det friskt, inne var det
også rock’n’roll. Gutta har spilt sammen siden 2006. De leverte både Stones,
Pink Floyd og kjente godsaker på rad og rekke. Publikum hadde fått med seg
danseskoa og viste fram fordums kunster. Bakerst i lokalet fant vi endog
eldregeneralen Porsgrunn. Hit fant vi veien, alle vi som ikke synes noe om å
forlate go’stolen kl.21 på lørdagskvelden.
Bandet består av Morten Rosseland – brettspill,
Eric Trøym – gitar, Ole Jørn Johanssen – trommer, Lars André Tokheim – sang og
gitar, Petter Thuholdt – bass. Lydmannen var Hans Erik Jenssen, som alltid
leverer god lyd for Grenland Blues- og Rootsklubb.
Inge Jørgensen
Språk i endring
Publisert
i Varden 05.03.24 og i TA 06.03.24
Jeg leser en roman oversatt til norsk. Forfatteren er islandsk, så han er unnskyldt. Jeg leser, «For meg er det uansett rivendelikegyldig….». I min barndom het det «revnende» likegyldig. Men jeg er vel blitt en gammel mann. Det heter nå «et skjede til min skjære» og ikke et kjede til min kjære. Hvordan de unge skal kunne skille ens kjæres skjede fra hennes kjede, reint språkmessig, har jeg vansker med å forstå. I praksis er det kanskje ikke fullt så vanskelig. Likedan er det med uttrykket «det går så det gviner», som nå heter «det går så det griner», og det fra velutdannede skribenter. Til og med ordrettingsprogrammet i Word gir feilmelding når en skriver «gviner». Alle vi med noen år på baken vet at bildekka gviner i krappe svinger, og da helst ved sjappa på hjørnet hvor raggerane møttes for å imponere både kamerater og kvinnfolk. Språket er i endring. Sjøl henger jeg ikke med.
Inge Jørgensen
Språkmektig
Mars melder våren
Publisert
i Varden 05.03.24 m bilde
Første lørdag i mars, 2.mars, viste seg fra sin beste side. Dvs, det regnet og var grått, paraplyen måtte fram, men danseskoa var på. Det var bare å finne veien til Kafé K hvor kafeen og Grenland Blues- og Rootsklubb inviterte til jam. Nok en gang fyltes lokalet. Folk stilte seg i kø nærmest ut på gata for å slippe inn i god tid før jammen begynte. Hva er det med jammen? Her kommer folk langveisfra for å spille, lytte, møtes, danse, preike. Det er på ingen måte noe lydhørt publikum som finner veien. Det skravles og diskuteres, synges med og applauderes. Her er lutter glede, vennskap, blide folk og entusiastiske musikere. Så om det regna på utsida, var det bare solskinn inne. Våren er på vei og i april får vi en gjentakelse. Ny jam, nytt fullt lokale og bare blide folk.
Inge Jørgensen
DnB, Sbanken og Konkurransetilsynet
Publisert
i TA 29.02.24 med en litt annen tekst.
I 2023 fikk DnB overta Sbanken.
Konkurransetilsynet ville stoppe overtakelsen, men Konkurranseklagenemnda ga
grønt lys. Det handlet om fondssparing og ikke om banktjenester for øvrig.
Sbanken var en liten, vellykka bank som servet kundene på beste måte, slik at
kundene selv kunne ha god kontroll på sine kontoer og sine kontobevegelser. Det
var et konkurransefortrinn i tillegg til gode, rimelige og fleksible lånetilbud
og -betingelser. Sbanken var en kundevennlig bank.
I disse dager sender DnB oss som var kunder i
Sbanken, en rekke informasjoner som systematisk gir oss dårligere tilbud. Det
siste er at nettbanken skal legges ned.
«Som du sikkert har fått med deg, vil det ikke lenger være mulig å bruke
nettbanken på PC fra slutten av mars.» Tidligere har vi fått melding angående
sparing; «Samtidig øker vi prisen på indeksfond fra 0,06 til 0,10 %».
Og her en endring som begrenser fleksibiliteten
som lånekunde: «Rammelånet du har i dag er strukturert litt annerledes enn et
vanlig rammelån. 22. mars 2024 blir dette endret, noe som gjør at rammelånet
ditt vil ligne mer på et vanlig boliglån. Du beholder fleksibiliteten som
rammelånet gir deg, men du vil for eksempel ikke kunne ha positiv saldo på
rammelånet ditt. Du vil heller ikke kunne betale regninger, e-fakturaer
eller faste trekk med rammelånet.» Videre; «Du må også velge en separat
trekkonto for rammelånet ditt, hvor det månedlige terminbeløpet vil bli
belastet.» Mine kursiveringer.
Et rammelån i Sbanken har ikke månedlige
terminbeløp, og renten legges til lånebeløpet hver måned. Nå krever DnB at en
beregner et månedlig terminbeløp som skal trekkes fra en egen konto. Mindre
fleksibilitet, mer å passe på for meg som kunde, flere sjanser for mislighold.
DnB melder at jeg gjerne på klage på de nye kravene i avtalen, men i så fall er
avtalen sagt opp fra DnB’s side. Reinspikka diktat.
Hvor var Konkurransetilsynet da DnB fikk kjøpe
Sbanken? Oppkjøpet ble gjort for å slippe en plagsom konkurrent og vi låntakere
står tilbake som tapere. DnB framstår som aksjonærenes beste venn, bank hvor
kundene må tilpasse seg. Konkurransetilsynet og -klagenemnda har ikke gjort
jobben sin og tillatt den store, grådige å svelge den lille kreative. Penger
makt, DnB har makt. Kreativiteten er borte og vi andre har ingenting annet enn
tap.
Inge Jørgensen
Grenland Sigarselskap 1998 Generalforsamling
16.02.2024
Publisert i TA og Varden 21.02.24
Åtte medlemmer møtte til den
26.generalforsamlingen i Sigarselskapets historie. Møtet ble gjennomført
omtrent som det Harald Vangen gjorde i Urædd en gang på 1980-tallet. «Klubbens
økonomi er solid. Styret tar gjenvalg. Er det andre saker?» Presidenten Frank
Lüdke tok gjenvalg, nr. 11 siden 2014. Det gjorde også resten av styret og
tilhørende herligheter.
Lüdke hadde tatt med pølser hjemmefra Tyskland,
kraftige tyske pølser, kokt med grønnkål og løk, servert med kokte poteter og
en sigar eller to.
Medlemmene i Sigarselskapet er en privilegert
gjeng som vet å nyte livet.
Sigarene denne kvelden var Parcero Robusto fra
Domenikanske Republikk og Villa Zamarona No 15. Begge med en lengde og tykkelse
som bar bud om langvarig glede.
Om du ønsker å senke skuldrene, tempoet og ha
et hyggelig selskap, er dette for deg.
Inge
Jørgensen
Æresmedlem
Vinterjam på Kafé K
Publisert i TA 08.02.24 med bilde (her med
korrigert tekst)
Nok en gang fylte Grenland Blues- og
Rootsklubb Kafé K med godt voksne musikkelskere. 225 betalende og 27 musikere
fylte bakgården og lillestua til Kafé K. Det er rekord. Her fikk de høre
Drangedalsbandet STARTING OVER åpne som dagens husband. Sola skinte ute og
publikum skinte om kapp med musikantene inne. Her fant en lang rekke spillekåte
og sanglade folk plassen på scena. Det blei både visesang, rock, country og
blues. Dans var det også.
Inge Jørgensen
Bilde: Starting Over; F.v; Per Øivind Heldal,
git/kor – Tommy Kaasa, trommer/vok – Jonas Boye Adriansen, ak.git/vok – Jan
Arve Kleiv, bass/kor og Sondre Gautefald, git.
Rådmenn og aktivitører
Publisert
i TA 24.01.24
Porsgrunn kommune er i hardt vær. Rådmannen må
gå og vil få tilbudt en sluttpakke andre bare kan drømme om. Det finner en lett
penger til i et budsjett en ellers strammer inn med ulykksalige følger for
innbyggerne. Nå skal aktivitørene ved sykehjemmene tas bort. De koster vel det
samme som Rådmannens sluttpakke. Resultatet for sykehjemsbeboerne er
nedslående. Jeg besøker beboere på flere sykehjem i Porsgrunn. Alle, uten
unntak, ser fram til de aktivitetene aktivitørene kan få i gang. Det være seg
høytlesing, sang, turer ut og kanskje særlig bingo. I bingo kan en vinne, og
det er like stas å vinne når du er 90 som det var tidligere i livet. Det er
viktig å ha noe å se fram til. Marcello Haugen ga i sin tid det råd at du bør
skape deg et høydepunkt hver dag, å ha noe å se fram til. Når du er bundet til
en seng eller en rullestol, er det godt å ha hjelp til nettopp høydepunktene.
Porsgrunn Kommunes økonomistyring har de
seinere åra vært i en sørgelig forfatning. Ikke bare Rådmannens avgang krever
ekstramidler. Den elektriske ferga har vært et pengesluk. Likedan fergekaia på
Bjørkøya, som blei kjøpt helt utenom politisk styring og som koster skjorta. Og
eneboligen i Tollbudgata som blei kjøpt utafor alle fullmakter. Ingen av disse
sakene har fått konsekvenser for de involverte. De blei alle sittende i sine
stillinger til tross for at de har påført innbyggerne helt unødvendige utgifter.
Men sykehjemsbeboerne skal straffes. Slike prioriteringer går på tilliten løs.
Skal tillitten gjenopprettes, må det gjøres kloke valg. Sluttpakker er ikke en
av dem. Aktivitører på alle sykehjem derimot, er et av dem.
Inge Jørgensen
Balfourerklæringen
Publisert
i Varden 13.12.23
Det er mange som viser til Balfourerklæringen
fra 1917, den skal legitimere den jødiske staten på palestinsk jord.
Utenriksminister i Storbritannia, Lord Arthur James Balfour, skreiv til Lord
Rotschild den 2.november 1917 at «Hans Majestets regjering ser positivt på
etableringen i Palestina av et nasjonalt hjem for det jødiske folk, og vil
gjøre sitt beste for å lette oppnåelsen av dette formålet, idet det er klart
forstått at ingenting skal gjøres som kan skade de sivile og religiøse
rettighetene til eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina, eller
rettighetene og den politiske statusen som jøder har i et hvilket som helst
annet land.»
Det som er uthevet, «idet det er klart
forstått at ingenting skal gjøres som kan skade de sivile og religiøse
rettighetene til eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina,» mistet
fort sin verdi og er i dag helt uten betydning. Allerede før Israel erklærte
seg som selvstendig stat i 1948, var det ikke-jødiske samfunn som ble
fordrevet. I krigen som fulgte den erklærte selvstendigheten, ble 800.000
palestinere fordrevet, eller de flyktet fra krigens redsler. De har aldri fått
vende tilbake.
Lord Arthur James Balfour ga aldri noen
erklæring som legitimerer sionistenes politikk og dagens Israel.
Inge Jørgensen
Desemberjam på
Kafé K (m/Bilder)
Publisert i TA 07.12.23 og i PD 14.12.23
Lørdag 2.desember
samlet det seg en stor gjeng musikere på Kafé K. Løst sammensatt ga de et
fulltallig publikum det beste fra rockens sangbok. Grenland Blues- og
Rootsklubb inviterte til sin månedlige jam og folk visste å sette pris på
invitasjonen. Kafé K var full av bluesere, rootsere, rockere og en og annen
singer-songwriter. Dans ble det også. Kafé K hadde tent julegrana og framhevet
den mørke årstids innendørs trivsel. Lutter glede og tilfredshet i denne
førjulstida. Alt vel i Porsgrunn.
Inge Jørgensen
Bilde 1:
Styret i Grenland
Blues- og Rootsklubb; Wenche Klavenes, Øistein Doksrød, Vidar Osvald Haugen,
Thorfinn David Jenssen, Terje Norli, Marianne Oterkiil, Ole Jørgen Iversen og
John Reidar Solstad. Kjersti Kamperhaug var ikke tilstede.
Bilde 2:
Miklos
Patai-gitar, Bjørn Erik Brenne-sang, Steinar Jørgensen-trommer, Brynjar
Brynjølfson-bass, Tormod Otterkjær-munnspill.
Argentina
- Ultraliberal president
Publisert i TA 25.11.23 og i Varden 27,11,.23
Argentinerne har det vanskelig. Det har de hatt
lenge. På 1990-tallet var Carlos Menem president. Han åpna de liberaløkonomiske
slusene, privatiserte statlig virksomhet og solgte ut landets ressurser. Det
ble en katastrofe i form av stor arbeidsledighet. Kirchenerperioden på
2000-tallet skapte velstand for vanlige folk, men fattigdom for staten.
Forpliktelsene ble større enn inntektene. Så valgte de Mauricio Macri i 2015,
med en ny liberal økonomisk som gjorde som Menem, og norsk næringsliv,
regjering og kongehus dro til Argentina for å tilegne seg sin del av landets
ressurser. Nedturen for argentinerne var forferdelige. En ny regjering ble
valgt, men sleit med den store gjelda Macri hadde skaffa landet, så det gikk
ikke så bra. Nå skal Javier Milei styre. Han vil sprenge sentralbanken, innføre
dollar som landets valuta og privatisere alt som kan privatiseres. Norsk
næringsliv, regjering og kongehus vil igjen reise til Argentina, vær sikker. Vi
vil vinne på Mileis politikk, argentinerne vil helt sikkert tape.
Inge Jørgensen
Dyrevelferd og kriminell virksomhet
Publisert
i Varden 21.11.23
Varden
melder 18.november at en 34 år gammel kvinne fra Telemark hadde opp mot 96
sauer. Men klarte ikke å gi med tilstrekkelig med mat og stell. Hun var tiltalt
for tre brudd på dyrevelferdsloven. Tidligere har vi avviklet minkoppdrett
fordi det blei avdekket svikt i dyrevelferden. Med denne bakgrunnen er det meg
uforståelig at fiskeoppdretterne ufortrødent får fortsette sin kriminelle
virksomhet.
Inge Jørgensen
Jam på Kafé K
Publisert
i TA 09.11.23 m/bilde
Lørdag 4.november arrangerte Grenland Blues- og
Rootsklubb jam på Kafé K. Slik er det alltid den første lørdagen i måneden. Vi
opplevde en stappfull sal med et entusiastisk publikum, en trofast gjeng som
vet å kose seg i Grenland. På scena åpner et «husband» ballet før en tilfeldig
sammensatt gjeng spiller et utvalg klassiske låter, både blues, roots og
populærmusikk, gjerne fra 1950-60-70 og 80-tallet. Dans blir det også. Alle som
ønsker det, får slippe til på scena, så det er bare å melde seg på.
Inge
Jørgensen
AP’s svik, Rødt til høyre, fy fy
Publisert i Varden 28.09.23 og i TA 29.09.23
Det er med undring og bekymring jeg leser at
partiet Rødt forhandler med med de mørkeblå i frustrasjon over et arrogant
Arbeiderparti. Det er med undring jeg leser at Arbeiderpartiet ikke har kommet
Rødt i møte på 12 år. Hvordan er det mulig å kalle seg et parti for alle uten å
komme Partiet for fattigfolk i møte? Det er en stor skuffelse å oppleve at Rødt
forhandler med Høyre. Det er en ennå større skuffelse at AP ikke tar noen
initiativ til samarbeid med Rødt som har en politikk for de som har minst.
Inge Jørgensen
Skal
Høyre bestå, må Erna gå!
Publisert
i TA 22.09.23, i Varden 25.09.23 og i PD 26.09.23
Løgn og bedrag, manglende handlekraft og
overdreven tillit i det politiske liv, har ført til en tillitsvikt blant folk.
Trist. Det bør være mulig for politikere å gjøre gode valg og handle rett.
Inge
Jørgensen
Aksjer og solbriller
Publisert
i Varden 18.09.23, i PD 19.09.23 og i Ta 21.09.23
Står verda til påske? En partileder måtte gå
etter et simpelt tyveri av solbriller. Ingen tilgivelse her. En minister får
tilgivelse og fortsatt tillitt etter tvilsom aksjehandel i familien. En
partileder står i stormen etter ektefellens direkte kriminelle aksjehandel.
Partilederen får nok fortsatt tillitt. Vi snakker her om store økonomiske
fordeler og ikke bare et par tusen kroner til briller. Da er det mer naturlig å
tilgi.
Inge Jørgensen
Tre grunner til at AP tapte valget i Porsgrunn
Publisert
i TA 15.09.23, Varden 16.09.23 og i PD 23.09.23
Jeg registrerer at Robin Kåss gir Jonas Gahr
Støre mye av skylda for at AP i Porsgrunn tapte valget. Noe legger han på seg
sjøl, uvisst hva. Sjøl tenker jeg at Porsgrunn Arbeiderparti kan skylde seg
sjøl. Det handler om tre ting.
Den ene er fergesaken og fergebryggene hvor
partiet har vært helt uten styring. Den andre er Bymuseet og Porsgrunn
Historielag hvor partiet er i konfrontasjon. Den tredje er manglende
demokratiforståelse, hvor rådmann, ordfører og varaordfører overkjører
kommunestyret. Et fortsatt Arbeiderpartiledet kommunestyre må vise andre
kvaliteter.
Inge Jørgensen
Høyre og INP er vinnerne i Porsgrunn
Publisert
i Varden og TA 13.09.23 og i PD 14.09.23
Så er valget over. INP er den desiderte vinneren i Porsgrunn,
mens Høyre følger tett på. Hvem som bli ordfører er ikke gitt, men det bør bli
demenslandsby på Vallermyrene. Gunnar West Sørlie har foreslått det, og nå er
han i posisjon til å levere. Det holder ikke at Porsgrunn Utvikling framstår
som tunge i sessen og avviser forslaget før det er utreda. Det holder ikke å si
at det er freda bygninger der, en må ha visjoner. Hva vi ellers kan vente oss
om Høyre kommer til makta, må vi til valgprogram og framtidige avtaler for å
se. Sett med mine øyne ser det ikke lystelig ut.
Inge Jørgensen
Bekymra
Historielagets kafé
Publisert
i Varden 06.09.23 og i TA 08.09.23 og i PD 16.09.23 alle m/bilde
Hver fredag fra kl.11.30-14.00 inviterer Historielaget
til kafé på Bymuseet. Inne i gården til Prestegården. Der serveres det sveler
med rømme og syltetøy, påsmurte brødskiver og kaffe. Masse kaffe. På
solskinnsdager fylles gården av historieinteresserte mennesker i alle aldre.
Dvs. det er flest av den eldre garde. Men sist fredag hadde jeg en lang,
hyggelig prat med en mor på 30. Mor hadde en fridag og guttungen var i
barnehage.
Det ville ikke vært et historielag uten at det
ble gitt en omvisning. Både Prestegården fra 1784 og Tollboden fra 1661 blir
besøkt. Det er fortsatt en porselenssamling som er verdt å se. Prestegårdshagen
fra 1700-tallet er gjenskapt i all sin prakt og må være et særdeles morsomt
besøk for barn. Her finner vi bl.a. en tunnel av løvtrær som bare venter på å
lokke fantasien fram. På sensommeren kan en plukke bær. Solbær, rips og
stikkelsbær. Stikkelsbærene har «hår» og smaker barndom.
Opplevelsene i bymuseet er mulig fordi
Historielaget har en stor, aktiv medlemsmasse som arbeider frivillig, og også
inviterer til kafé hver fredag.
Inge Jørgensen
Begrepet profittør
Publisert
i Varden 04.09.23
Signy Gjærum har vansker med å akseptere at
velferdsprofittørene benevnes med deres rette navn. Hun synes det er
forkastelig å bruke begrepet. Hun fortsetter som før og hyller de private som
tar ut store utbytter fra sine velferdstjenester, f.eks. barnehager. Men hun
tar ikke fatt i velferdsprofitten, isteden vektlegger hun hvor flinke de
ansatte er. Jeg synes det er leit, men
kanskje typisk for en politiker, å ikke svare på det som er poenget. I
Klassekampen kunne en 25.juli lese følgende:
«Menon
Economics synliggjør er at barnehageforliket skapte en
pengemaskin, betalt av skattebetalerne, som kommersielle barnehagekjeder har
forstått å utnytte. Noe som bekreftes i DN Magasinet (15. juli), hvor det
fortelles at 138 barnehageeiendommer i Læringsverkstedet, eid av
Sveits-ekteparet Hans Jacob og Randi Sundby, ble solgt til det svenske fondet
SBB for 4,2 milliarder.»
Når
en organiserer de private barnehagene slik at de framstår som konsern, med egne
eiendomsselskap, vaktmestertjenester, rengjøringsvirksomhet og matservering,
hvor barnehagen kjøper tjenester, så går konsernet fri fra profittreglene for
barnehager. Når barnehager (eiendommer, ymse tjenester) kjøpes opp av
utenlandske storkonsern, er det fordi det her er en stor, sikker profitt å
hente, sikker fordi det hele betales av Staten.
Godt
valg, velg rett!.
Inge
Jørgensen
Nå skal det velges
Publisert
i Varden 26.08.23 og i TA 29.08.23
Det er neimen ikke lett å velge. Tommy Sørbø
går løs på Arbeiderpartiets Janicke Andreassen som ikke tror på forskning.
Sørbø skriver i TA 18.august: «Hvorfor støtter
Arbeiderpartiet utbygginger av store shoppingsentre langs hovedveiene, når
forskning viser at det tar livet av sentrum i byene? Dette spørsmålet fikk
Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Porsgrunn, Janicke Andreassen i en
reportasje på NRK Kveldsnytt 14.8. Og når hun så blir konfrontert med denne
forskningen, svarer hun ganske enkelt: «Jeg tror ikke noe på det».» Så AP
stiller med en ignorant ordførerkandidat. Det er ikke bedre andre steder.
I
Varden 19.august skriver Tom Erik Thorsen om Industri og Næringspartiets Tommy
Ballestad at heller ikke han tror på forskning. Ballestad videreformidler
klimafornekter Erik Haugane som ikke engang ser stormen Hans som ekstrem.
Ballestad/Haugane kaller Hans for «medieskapt ekstremvær.» Ikke verst fra et
parti hvor lederen sies å ha diktatorisk makt og partiet ikke engang har egne
vedtekter (hjemmesiden er blank på det området) og heller ikke et
prinsipprogram.
Så har vi det utmerkede partiet Rødt. I
Porsgrunn forstod ikke 1.kandidaten, Pål Berby, at partiet ikke kan ha en leder
som er en simpel tyv. Berby syntes det var greit å tilgi og siden gå videre som
om ingen ting har skjedd. En ripe i lakken til Rødt.
Høyre stiller med en lettvekter som
ordførerkandidat i Porsgrunn. Da min gode venn Ole Gunnar Hauso gjestet byen i
slutten av mai spurte han Anne Cathrine Syversen hva hun ville gjøre som
ordfører. Svaret var at hun ville få kontroll på økonomien. Som om byen er uten
kontroll. Hauso var ikke fornøyd med svaret, han som har forvillet seg til å
bli talsmann for den tvilsomme organisasjonen «Aksjonen for borgerlig
valgseier». Hausos gruppe tar imot anonyme gaver og kan ikke garantere for at
pengene ikke kommer fra kriminell virksomhet. Høyre har klokelig takket nei til
valgkampbidrag, mens FrP har tatt imot fem millioner tvilsomme kroner. Dem om
det. Syversen nøyde seg med å ta imot fem eksemplarer av Aksjonens bok som skal
være stappfull av god argumentasjon for at vi bør la de rike bli rikere og de
fattige fattigere. Syversen er heller ikke til å stole på når hun i
lokalavisene hevder at Høyre ikke vil privatisere helsetjenester og eldreomsorg
og si opp kommunalt ansatte. Høyre vil slippe til flere aktører slik at vi alle
skal få «frihet» til å velge. Nå har vel ikke Høyre noen honningkrukke som de
kan bruke til å lage ytterligere tilbud, så pengene må jo komme fra allerede
etablerte tiltak. Altså må det oppsigelser til, eller så må ansatte få seg ny
arbeidsgiver, en privat aktør som Høyre er så glad i.
Til slutt må jeg få nevne Venstres utrettelige
Signy Gjærum. Gjærum er en vennlig sjel som vil alle vel. Hun synes det er leit
at de private næringsaktørene blir kalt profitører. Men hun omtaler ikke
barnehagekonsern og omsorgskonsern som er registrert på Cayman Island og som
fører store verdier uskattet ut av Norge. Hun nevner heller hvordan en lokal
barnehagegrunder for få år siden kunne selge barnehagekjeden sin for 600
millioner kroner etter relativt små investeringer. Det er slike erfaringer som
skaper mistillit i samfunnet, ikke at profitører blir kalt ved sitt rette navn.
Alle kan ikke omtales, ingen utmerker seg som
spesielt egna. Så det er ikke lett. Godt valg!
Inge Jørgensen
Har valgt
#Nohayveranosinbeso
Publisert
i TA 25.0823 (med bilde) og i Varden 29.08.23
«Det blir ingen sommer uten et kyss». Dette er
hashtaggen til de spanske kvinnelige verdensmesterne i fotball. Det kommer
etter at fotballpresidenten Luis Rubiales i Spania kysset kvinnelandslagets
kaptein, Jenni Hermoso (Jenni Vakker), på munnen i rein lykke etter seieren
over England. Kysset førte til en opphetet i diskusjon i Spania. Svaret fra
fotballkvinnene er også en måte å reagere på.
Inge Jørgensen
Blues, bobiler og godt humør
Publisert
i Varden 18.08.23
En smilende, engasjert kvinne er alltid vakker,
uansett alder og uansett situasjon. Det er lett å respondere på kvinner som
smiler og gir oppmerksomhet. For noen er det naturlig å smile tilbake, invitere
til en dans og muligens også invitere til overnatting i bobilen. Det følger som
en naturlig fortsettelse når smil utveksles og stemningen er god. Avslag er
like naturlig som aksept. Men det er klart, når aldersforskjellen blir for
stor, er avslaget nærmest. Med humør og humor kommer en langt., om ikke alltid
helt i mål. Når den smilende, engasjerte kvinnen, som enda til er på jobb,
opplever det hele som ubehagelig, som uønsket seksuell oppmerksomhet, kommer
jeg i tanker om denne gamle blues’n; If it wasn’t for bad luck, I woudn’t have
no luck at all.
Inge Jørgensen
Strømprisene PD oppgir er tull
Publisert
i PD 05.08.23
I hver utgave melder PD om dagens strømpris med
bakgrunn i en melding fra NTB. Hver dag oppgis en snittpris for strøm som er
betydelig lavere enn den prisen Nord Pool melder på min app fra Fjordkraft.
F.eks. torsdag 27.august meldte PD/NTB at snittprisen er på 34,08 øre per kWh,
mens maksprisen skal være 36,3 øre. På min app melder Nord Pool at laveste pris
er 90 øre, mens høyeste pris er 120 øre. Så hvordan er det mulig å sende ut
slike misvisende meldinger? Nord Pool svarer at deres priser er nettopriser,
uten tillegg og mva. og at vi tilhører prisområde 2, Kristiansand. Fjordkraft oppgir at deres priser er brutto,
med påslag og mva. PD oppgir priser fra Osloområdet, hvor det torsdag var
lavere priser enn i område 2. Så PDs strømpriser er tull. Skal det være nyttig
å lese PD, må de i det minste oppgi riktig prisområde. Alt annet er tull.
Inge Jørgensen
Jeg gleder meg til å bli gammel
Publisert
i Varden og TA 02.08.23 og i PD 03.08.23
Det er Høyre i
Porsgrunn som skriver; «Gled deg til å bli gammel.» Vi skal få «bedre måltider,
økt aktivitet og fellesskap.» «Høyre vil at alle skal leve godt hele livet, og
at du skal kunne få den hjelpen og de tjenestene du måtte trenge når du trenger
dem.» Dette skal Høyre få til gjennom «forskjellige tilbud» som gir meg
«valgfriheten» jeg trenger for et trygt liv i alderdommen. Høyre vil legge til
rette for et mangfold av tilbud, gjerne gjennom private og frivillige aktører.
Kjempeflott, jeg gleder meg til å bli gammel. Oysann, jeg er allerede gammel.
Og noen av mine venner er skikkelig gamle. Jeg besøker to damer på 90 og 95 som
bor på sykehjemmet de sjøl valgte for å trygge sine siste år. De får det beste
stell en kan ønske seg, der har de fellesskap og gode måltider, aktivitet og
besøk. De savner kun sine gamle venner, som ikke lenger er blant oss. Og det
beste av alt, sykehjemmene er kommunale. Det gir større trygghet for både
beboere og ansatte. Særlig de ansatte setter pris på ordna lønn, pensjon, ansettelsesforhold
og medbestemmelse. Og så slipper de gnålet om profitt. Private tilbud skal ha
overskudd og i Høyres verden vurderes verdiskapning som profitt. Jo større
profitt, jo høyere verdi. Det er reint ut sagt umoralsk å ikke arbeide for å
øke profitten. Det er derfor vi har skatteparadiser og skatteflyktninger. Så
jeg gleder meg til å bli gammel og være sikker på at jeg får et godt tilbud når
jeg trenger det, uten profittjag og utrygghet for mine omsorgspersoner. Og jeg
stemmer ikke Høyre fordi jeg har mer tro på fellesskap og omsorg, enn på
profitt.
Inge Jørgensen
Kommende omsorgsbruker
EasyPark – Lettjente penger
Publisert
i TA 12.07.23
Jeg var en tur i Skien sentrum her om dagen.
Skulle til Urmaker Skorve og hente ei klokke. Parkerte i Skistredet og betalte
med EasyPark-appen kr.5,40 for 3 minutters parkering. Kvitteringen forteller at
parkeringsavgiften var kr.0,50. De øvrige kr.4,90 var til EasyPark for
«service». Dagsrevyen søndag kunne fortelle at det koster kr.6 å sende ut en
papirfaktura. Da burde det kanskje være kr.0,6 for å gi service via en app. Vi
lar oss bedra. Skien kommune lar seg bedra og eierne av EasyPark ler hele veien
til utbyttedagen.
Inge Jørgensen
Inflasjon og manglende forståelse
Publisert
i PD 05.07.23 og i TA 06.07.23
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache øker rentene,
igjen. Det skal være et svar på de økte prisene vi opplever, et svar på
inflasjonen. Norges Bank har bare ett verktøy i verktøykassa, renten. Jeg kan
ikke skjønne annet enn at det her må være noe fundamentalt feil. Riktig nok får
hun støtte av NRK’s økonomikommentator,
Cecilie Langum Becker. Men hun mener Wolden Bache må rope høyere for å bli
forstått, inflasjonen må ned og da må rentene opp. Som om problemet er at folk
flest mangler forståelse for de høye rentene. Spør du meg, er problemet at
Sentralbanksjefen og NRK’s økonomikommentator ikke tar innover seg at de økte
prisene er importert. Nylig har Det internasjonale pengefondet (IMF) publisert
en rapport som konkluderer med at europeiske bedrifter har økt prisene
uproporsjonalt med stigningen i produksjonskostnadene. Det betyr at de øker
sin profitt på bekostning av forbrukerne. Så våre importvarer prises høyere enn
naturlig og inflasjonen øker. Det hjelper dermed ingen at vi også blir straffet
med økte renter. Vi får en dobbel straff. Egentlig får vi en trippel straff
fordi den norske krona har svekket seg 20% på kort tid. Noe av grunnen har vært
Sentralbankens salg av norske kroner, altså selvpåført skade.
Vi kan trenge en ny pengepolitikk fra
politikerne og fra Sentralbankens side og en ny økonomikommentator i NRK, en
med bredere økonomisk forståelse en Cecilie Langum Becker.
Inge Jørgensen
Økonomisk
Boligpolitikk 2023
Publisert
i Varden 08.06.23 og i TA 09.06.23 og i PD 10.06.23
Boligprisene har gått i været. Det er ikke
lenger mulig for folk med alminnelig inntekt å skaffe seg en egen bolig. Ikke
engang i Porsgrunn. Det vil si, det er ikke mulig å kjøpe seg en nybygd
leilighet, så høye som prisene er nå. Et eksempel kan være Frednes Brygge hvor
det er annonsert en leilighet med tre soverom og 104 kvadratmeter for 7
millioner 858 tusen 860 kroner. Fellesgjelda var 3 millioner
675 tusen kroner. Felleskostnadene pr.måned var 19 tusen og 32
kroner. Det er før en begynner å betale
ned på felleslånet. 19000 kroner i måneden er mer enn mange har utbetalt etter
skatt. Jeg kunne ha vist til St.Josef, det helt nye prosjektet til Porsgrunn,
Bamble, Borgestad Boligbyggelag, PBBL. Prisene der er satt ennå høyere. Den
rimeligste er på 47 kvadratmeter og koster 2.7 millioner kroner med 7386 kroner
i måneden nå i starten. PBBL var en gang kjent for sosial boligbygging. Nå
bygges det for de godt bemidlede. Det er en skam.
I
Porsgrunn har vi Porsgrunn boligstiftelse som forvalter 350 leiligheter. Mange
av dem leies av Porsgrunn kommune på vegne av folk som trenger hjelp. «Vi (Boligstiftelsen)
ønsker å bidra til at mennesker som er vanskeligstilt på boligmarkedet, skal få
muligheten til å stake ut en ny kurs i livet. Da er bolig en grunnpilar som må
være tilstede for at det skal være mulig.»
Boligstiftelsen tjener ikke penger, tar ikke ut profitt, men sørger for godt
vedlikehold og gode boliger. Likevel mener Porsgrunn kommune at det betales for
mye leie. Kommunen kan komme til å legge ned stiftelsen og overta forvaltningen
sjøl. Det er dermed usikkert hvorvidt kommunen vil evne å gi boligene nødvendig
oppfølging. Kommunen kan også finne på å selge boligene på det åpne markedet,
som har gått bananas. Det private leiemarkedet er heller ikke å kimse av.
Prisstigningen er ikke til å leve med.
Vi
har gått bort fra en sosial boligbygging og vi er på vei bort fra et sosialt
leiemarked. Høyres Kåre Willoch slapp boligprisene løs i 1981 og denne
økonomiske liberalismen ble videreført av Arbeiderpartiets Gro Harlem og Jens
Stoltenberg. I Porsgrunn er det Arbeiderpartiet som kan komme til å gjøre slutt
på den sosiale boligpolitikken i kommunen. Hvorfor det skjer er vanskelig å
forstå.
Inge
Jørgensen
Grenland
Sigarselskap feira 25 års-jubileum
Vi kosær vårs i Grenland
Publisert
i TA og Varden 01.06.23
Det var fredag
26.mai 2023 at 17 mann og en kvinne feira at Grenland Sigarselskap av 1998
fortsatt var ved god helse. Riktig nok truer politikere med å forby salg av
tobakk, inkludert sigarer, mens de tillater bruk av hasj, marihuana og kokain,
for ikke å snakke om snus og skrå. I Grenland Sigarselskap sigarerer man, tar
seg god tid, senker skuldrene, lar hverdagens strev og mas fare og forlenger
livet med en god sigar. «Det er helse i hvert trekk,» er gjennomgangsmelodien.
Håkon Aanonsen
fra Sigar.com kom med en gottepose og i Rådhustrappa nøt menn og kvinne en
Chess Double Corona og stilte seg opp så to ungdommer kunne forevige den
lykkelige tildragning. Takk til ungdommene. Dagens taler var tidligere medlem
og nåværende ordfører i Bamble, Hallgeir Kjeldal. Han minnet sin tid i
selskapet og gledet seg med medlemmene over det gode samhold.
Etter Trappa var
det stor servering i Borgerklubben Humanitas’ lokaler ved utløpet av Lillælva.
Anders Pedersen fra Spilleringenkasserolle serverte sju retter kjent som
Babettes Gjestebud. Someliér Vidar Oterkiil stilte med passende viner til de
sju rettene og Line og Marita, vertinnene i Borgerklubben, serverte og sørget
for at medlemmene i Sigarselskapet fikk alt de trengte. Anders hadde lagt sin
sjel i maten som smakte himmelsk fra første rett, skildpaddesuppe, til siste,
frukt. Imellom der fikk vi Blinis Demidoff, Vaktler i butterdeigskiste, salat,
oster fra Telemark og kaka Baba Rum. Naturlig nok måtte gjestene ha en lengre
pause ved vannet hvor sola skinte om kapp med de sigarerende. Været blei bare
bedre og bedre, så etter maten nøt man flere sigarer, gode samtaler, heftige
diskusjoner om utviklingen på Cuba og taler og fortelleringer fra
Sigarselskapets lange historie. Det var også gaveoverrekkelser fra presidenten
i Det norske Cigarselskap, Ole Gunnar Hauso, foruten fra Håkon Aanonsen.
Presidenten de siste ti årene, Frank Lüdke, trakk opp linjene for de neste 25
år før de siste gjestene forlot Borgerklubben i tre-tida på natta.
Inge Jørgensen
Karjolen,
Demokratiet og Gin
Upublisert
Bilde
Karjolen Pub inviterte nylig statsviter Dag
Einar Thorsen fra Universitetet i Sør-Øst Norge til snakke om «Er demokratiet i
fare?» Et titalls frammøtte hørte han starta med å svare ja. Først kom en
gjennomgang av hva som kjennetegner demokratiet. Og så kom begrunnelsene. Det
første var de økende forskjellene i samfunnet. Det påviste Thomas Picketty som
i 2013 ga ut boka «Kapitalen i det 21.århundre» som viste hvordan noen få
mennesker tilraner seg store deler av verdiskapningen i samfunnet, mens andre taper.
To år seinere kom boka «Ulikhetens økonomi» som gir et bilde av hvordan økende
ulikhet er et samfunnsproblem. Siden la Thorsen vekt på den lave andelen som
velger de som skal velges. Partiene har ikke så mange medlemmer, og dermed er
det ikke så mange som bestemmer hvem som skal stå på toppen av valglistene.
Bilde
Lørdag 6.mai kom Richard Nordahl fra Det
Norske Brenneri og serverte et 40-talls mennesker Gin i ulike varianter.
Harahorn Gin har vinni flere priser, bl.a. prisen for Verdens Beste Gin og
Verdens Beste Brennevin i 2019. Vi som smakte kan forstå hvorfor. Vi fikk også
en Lyng Norwegian Botanical Gin, en smaksbombe av de sjeldne. Karjolen serverte
også tapas i rikelige mengder. Alt godt.
Det er rart med det, stimulerende midler
trekker flere mennesker enn stimulerende foredrag.
Inge
Jørgensen
Stimulert
Læreryrket og rekruttering
Publisert
i Varden 03.05.23 og i PD og TA 04.05.23
Lærerutdanningene mangler søkere og NRK lurer
på hvorfor. De intervjuede peker på svake vurderinger av
utdanningsinstitusjonene og lærerstreiken i fjor som ikke bar bud om annet enn
elendighet. Sjøl tenker jeg at Kommunenes Sentralforbund har skylda. KS overtok
forhandlingsansvaret for lærerne i 2004 og har siden ikke vært seg sitt ansvar
bevisst. Lærerne var en høytlønnsgruppe i KS-systemet. De var høyt utdannete og
dermed høyt lønnet, relativt sett, ikke reelt sett. Ansatte med samme
utdanningsnivå i privat sektor tjente mer. Men for KS blei det vanskelig å
opprettholde den relativt høye lønna. KS har mange lavtlønnede som også skal ha
sitt. Så lærerne har tapt på å ha KS som forhandlingsmotpart. Det blir ikke
bedre av at Staten ved Rikslønnsnemnda sørger for ytterligere tap for lærerne.
Staten, partiene og KS bør kjenne på skammen over de manglende søkerne til
lærerutdanningene. Framtidige generasjoner vil være taperne. Dessverre bærer
dagens 1.maitale bud om at det er en lang vei fram. Tom Egil Flata i LO tordna
mot lærerne som ønsker seg et lønnsløft, relativt sett. Barnebarna hans kan se
langt etter et kvalifisert lærerkorps.
Inge Jørgensen
Gammel lærer
Turorientering
Publisert
i TA 29.04.23
Så er vi i gang igjen. Porsgrunn
Orienteringslag – POL - har lagt ut poster som vi kan gå til helt fram til
1.oktober, noen helt til 1.november. I år finner vi poster i områdene
Bjørtvedtskauen, Heistad, Langangen, rundt Eidangerfjorden, Hvidtsteinkjenn og
i Kilebygda. I dag, onsdag, var jeg på en lett tur i Bjørtvedtskauen i
strålende sol. En hyggelig tur. Det vi ser etter er orienteringsbanner i hvit
og oransje, med nummer og kode. I år kan du registrere postene på flere måter.
Du kan skrive koden på kartet og sende inn til POL, eller du kan notere koden
på en nettside eller i en app, eller du kan scanne en QR-kode og dermed
registreres posten. Noe for enhver smak. Kartene får du kjøpt hos Dyring
Bokhandel i Storgata eller på nett. Kom deg ut på kjente og ukjente steder, gå
utafor stiene og nyt naturen. En stor takk til POL.
Inge
Jørgensen
Skatteflyktning eller fordrivi
Publisert i TA 27.04.23 og Varden 28.04.23
Jens Rugseth fra Porsgrunn er en milliardær
som har flyktet til Sveits for å slippe å betale skatt. Han mener han er jaget,
men det kan vel diskuteres. I Varden 25.04.23 kan en lese at han er god for
2,35 milliarder (Kapital 2022), men likningsformuen er «kun» på 598 millioner.
Han tjente 82,2 millioner kroner i 2021 og betalte 31,6 millioner kroner i
skatt som gir en skatteprosent på 38,4%. Han flyktet, eller blei fordrivi,
fordi han skulle betale en forhåndsskatt på 35 millioner kroner for 2023. Det skal
være penger han ikke har. Hvordan han kan ha søla bort mer enn 50 millioner
kroner (inntekt etter skatt) på ett år er vanskelig å forstå. En må anta at han
har tilsvarende inntekt i 2022, ca.137.000 kroner HVER dag, så han bør ha mer
enn nok å betale med. Rugseth har vært flink med penger og nå viser han seg
«flink» som fordrivi. Han ofrer to at de 61 dagene han kan være i Norge i året
for å slippe den norske skatten, bruker dem på Debatten på NRK og et kort besøk
hos sin 92 år gamle mor. Det er rørende. Rugseth har sikkert oppfattet at vi
har «progressiv» beskatning i Norge. Da jeg var kommunalt ansatt, betalte jeg
mellom 30 og 36% i skatt på en ganske alminnelig inntekt. Det er ikke veldig
progressivt når skatten på 82 millioner kroner ikke er høyere enn 38%. Rugseth
og andre skatteflyktninger må ha meg unnskyldt. De har tjent seg søkkrike på
virksomhet i Norge, de bør skamme seg som stikker av fra familien og som
stikker av fra et personlig bidrag til det norske samfunnet.
Inge Jørgensen
Skattevillig
Dr.Dropin
satser i Sveits
Publisert i TA 19.04.23
Når
kundene flytter, flytter tilbudene etter.
Inge
Jørgensen
SV, fattigdom og Tom Erik Thorsen
Publisert
i Varden 15.04.23
Vil SV demontere den norske modellen, spør Tom Erik
Thorsen og svarer sjøl ja. Kirsti Bergstø vil skrote arbeidslinja i NAV fordi
det er en fattigdomsfelle. Arbeidslinja krever at du aktivt søker arbeid for å
få stønad fra NAV. Ole Johnny Hansens tegning er en trist understreking av
Thorsens poeng, folk er late og foretrekker et liv på NAV foran et arbeid.
Thorsen skulle ønske at SV var opptatt av å skape verdiene og ikke bare fordele
dem. Thorsen og Hansen inntar her posisjonen til det som har utviklet seg til
en aksept for fattigdom. Fattigdom utvikler seg når noen får stadig mer av
verdiskapningen enn andre. Kapitals milliardæroversikt viser at Norge får
stadig flere milliardærer, kanskje den største økningen pr. innbygger i hele
verden. Det skapes enorme verdier i Norge, men de fordeles stadig dårligere.
Det tristeste er at noen velger å flykte utenlands for å slippe å bidra med
personlig skatt til det norske samfunnet. Andre får en stadig mindre del av
kaka og havner i fattigdom. Det skjer ikke bare i Norge, i USA har en nå stilt
seg spørsmålet hvorfor de har så mange fattige. Svaret fikk de i bøkene The
Powerty Paradox av Mark Robert Rank og Powerty by America av Matthew Desmond
(omtalt i Washington Post), “Det er fordi vi tillater det.» Det svaret
kan vi gi i Norge også. Siden Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland og Jens
Stoltenberg har den økonomiske liberalismen fått utvikle seg. Kapitalen er
blitt deregulert og får nå flyte fritt. Kapitalismen må alltid ha en
arbeidskraftreserve for å holde lønningene nede. Tilslutningen til EU gjennom
EØS har ført til arbeidskraftinnvandring som har presset lønningene og som har
ført til at vi nå mangler fagarbeidere i nær sagt alle yrker. EU bygger på fire
såkalte friheter hvorav fri flyt av kapital er den eneste med makt og som
dermed styrer utviklingen. EU har, f.eks. gjennom domsavsigelser, ødelagt
arbeidslivslover som beskytter arbeidere. Og utviklingen går derfor mot større
forskjeller, som en må erkjenne er den største trusselen mot den norske
modellen. En uregulert og uskattet kapitalisme er den største trusselen mot
velferdsstaten, den norske modellen og tilliten i samfunnet. En rettferdig
fordeling av verdiskapningen er klassekamp, SV inntar de fattiges posisjon,
helt nødvendig for å opprettholde tilliten og den norske modellen. Vi trenger
en bedre fordeling og ikke skatteflyktninger. Her har Thorsen og Hansen en
oppgave.
Inge Jørgensen
Bluesjam på Kafé K
Publisert i TA 05.04.23 med bilde og i Varden
13.04.23 med to bilder
Hver første lørdag i måneden er det bluesjam
på Kafé K. Eller eldretreffet som vi kaller det. Grenland Blues og Rootsklubb
arrangerer og slipper til alle som ønsker å dele sitt hjerte eller sin smerte.
Scenen befolkes av musikere i alle aldre, så vel som salen. 1. april var vi 160
bluesere, de fleste i godt voksen alder. Så vidt meg bekjent er det ingen
eldresentre som trekker så mange mennesker.
Synne Marie Haugen fra Akkerhaugen fortalte
oss at The Thrill is Gone, BB Kings evigunge slager. Hvem den ulykkelige er,
ble ikke sagt. Men det var mer enn en kar i salen som klappa. Gutta i bandet
bak er gjengangere på jam-scenen. Her er fritt fram for alle med tapt
kjærlighet eller smertelig erfaring. Ikke for det, håp er det også, som Muddy Water synger,
You seem to love me baby, please call me on the phone some time.
Grenland Blues og Rootsklubb blei starta i
1996 og har siden gleda Grenland med en jevn strøm av konserter. Jammen på Kafé
K er månedens høydepunkt for de fleste av oss. Ingenting er som en lørdag
formiddag på Kafé K. Folket kjenner sin besøkelsestid, så vi kosær vårs i
Grenland.
Inge Jørgensen
Bluesær siden ungdommen
Karjolen og akevittens venner
Publisert
i PD 22.03.23 og i TA 27.03.23 med bilde
Karjolen inviterte til akevittsmaking lørdag
18.mars. Det NORSKE Brenneri stilte med en rekke godsaker og vi fikk smake på
fire av dem. Først ut var Fandens Korona, en blank akevitt med smak av dill,
karve, sitrus og ørlite pepper. Vi fikk også Arvesølv som kommer i flere
varianter, vår var en akevitt som er
premiert flere ganger med dobbelt gull, som betyr at den har fått mer enn 95
poeng av 100 i en internasjonal konkurranse. Arvesølv er også blitt kåret til
Nordens beste akevitt. Vi som smakte, kan forstå hvorfor. Vår utgave var en
fatlagret utgave med smak av sherry, plomme, søt appelsin, ørlite karve og
lakris. En skikkelig godsak. Seansen blei avslutta med en jegerakevitt. Flaska
informerte om jakttidene til de ulike byttedyra så jegerne aldri skulle være i
tvil om de var innafor, selv når de kunne føle seg litt utafor etter en
mislykka jakt. Aroma og smak handler om karve, anis, krydder, vanlige og gir en
lang ettersmak Munngodt for akevittens venner.
Stor takk til Karjolen som framstår som en
kulturpub. Det er bare å sjekke ut deres rikholdige meny for våren 2023.
Inge Jørgensen
Begeistret deltaker
Fosen, demokratiet og kapitalismen
Publisert
i Varden 10.03.23 og i TA 15.03.23
Hvordan skal vi forstå demokratiet i Norge når
Regjeringen ikke retter seg etter Høyesteretts vedtak? Vi har et
maktfordelingsprinsipp i Norge. Den utøvende makt, Regjeringen, den lovgivende
makt, Stortinget og den dømmende makt, rettsvesenet og Høyesterett. Det er
vanlig å følge vedtak i rettssystemet. Uten respekt for rettslige vedtak vil
demokratiet forvitre. Nå er vi i en situasjon hvor Regjeringen ikke retter seg
etter vedtaket fra Høyesterett om at konsesjonen til å bygge vindmøller på
Fosen strider mot urfolks rettigheter og menneskerettighetene. Regjeringen
pålegger ikke å rive vindmøllene, isteden forsøker de å omgå Høyesteretts
vedtak ved å gjøre nye vedtak som de håper skal respektere samenes rettigheter
og menneskerettene. Hvorfor setter Regjeringen tillitten til demokratiet i
spill i denne saken?
Etter min mening er det kun en god grunn, det
vil koste penger, store penger. Dersom Regjeringen pålegger riving av
vindmøllene må Norge betale for rivingen, de vil måtte betale erstatninger til
samene og reindriverne, de vil måtte betale erstatning til vindmølleselskapene
og, kanskje viktigst, de vil måtte betale vindmølleselskapene for tap av
framtidig profitt. Det siste gir de virkelig store pengene, og dette vil ri
framtidige regjeringer som en mare i mange år. Erstatning for tap av framtidig
profitt er kapitalismens endelige seier over demokratiet. Demokratiet styrer
ikke utviklingen i samfunnet, det er det kapitalen som gjør. Penger er makt,
makt som ikke er underlagt demokratiske institusjoner. For meg betyr det at vi
må bekjempe kapitalismen. Kapitalismen må underlegges kontroll og ikke gis
fritt leide. Da blir det som hos Matteus, den som har, skal få mer og den som
lite og ingenting har, skal miste alt.
Så min løsning er å respektere Høyesterett, å
redde demokratiet, rive vindmøllene, kompensere for investeringene til
vindmølleseksapene og til slutt nekte å betale for tap av framtidig profitt.
Alternativet til vindmøllene på Fosen er sannsynligvis atomkraft, en lite
miljøinngripende kraftprodusent, i motsetning til vindmøller i uberørt natur
som har et miljøavtrykk som ikke er til å leve med.
Inge Jørgensen
Fra dobbelt beskatning til null beskatning
Publisert
i TA 07.03.23 og i Varden 09.03.23
De rikeste blant oss har økt sin formue med
300% siden 2000. Det er en firedobling. Gjennomsnittlig realinntekt for
arbeidstakerne har økt med 41%. Dette er beregnet av Teknisk Beregningsutvalg
og Kapitals oversikt over Norges rikeste og omtales i Klassekampen 06.03.23. LO
og NHO har omtalt saken og erkjent de faktiske forhold. Men ingen ser seg
ansvarlig for misforholdet. De rikeste blant oss flytter til Sveits for å unngå
skatt, en skatt de har visst de en dag måtte betale. Men så har skatteangsten
blitt for stor og de drar sin kos uten å bidra til fellesskapet. Hvorfor er det
så vanskelig for de rikeste å bidra personlig med skatt slik alle vi andre må
gjøre?
Skattereglene våre har endret seg over år. Både
bedrifter og enkeltpersoner med investeringer i flere land opplevde det som ble
kalt dobbeltbeskatning. De måtte skatte både i produksjonslandet og i det
landet der de var bosatt. Deres kamp mot dobbeltbeskatning ble belønnet, de ble
hørt. Nå skulle de slippe med å betale skatt der bedriften hadde hovedkontor
eller der de var bosatt. Så poppet det opp med skatteparadiser. Luxemburg var
en av dem. De tilbød en minimal beskatning og tiltrakk seg bedrifter fra hele
Europa, om ikke hele verden. Slik ranet de andre land i Europa og skapte seg
selv en formue. Sveits har alltid vært attraktiv når det kommer til skatt. Så
nå flytter norske rikinger til Sveits, danner sin egen, lille getto, og bedrar
det norske folk for rettmessige bidrag til fellesskapet. Skattereglene ble
endret fra dobbelt beskatning til null beskatning. Det er på tide å endre de
internasjonale skattereglene slik at også rikingene må bidra med personlig
beskatning der verdiene skapes.
Inge Jørgensen
Se alltid lyst på livet
Publisert
i TA 22.02.23 og i Varden 24.02.23
Du må komme med løsninger, sa en venn litt
oppgitt, ikke bare kritisere. Du er mørk nå, du som ennå er en ung mann, sa en annen.
Jeg er 71 år og er blitt kalt både sinna mann og kranglefant. Men også en klok
gammel mann. Så her kommer noen optimistiske løsninger.
Sats på atomkraft, slik milliardær Trond Mohn
gjør. Ulykken i Fukusjima var et jordskjelv og en tsunami, ikke en atomulykke.
Med ny forskning blir avfallet minimalt og framtidig lagring et mindre problem.
Vindmøller langs E-18 er Terje Lien Aaslands drøm. Hvorfor ikke hvert hus sin
vindmølle? Det bør være mulig. Og jordvarme og varmeutveksling fra
Porsgrunnselva, slik de har hatt på Down Town siden 1986. Hvorfor skal
svenskene være bedre enn oss på jordvarme? Minigassverk på oljeplattformene med
CO2-fangst og -lagring bør være hovedregelen. Kortreist gass og kortreist
lagring. Det må da være bedre enn CO2-fangst på Norcem som må fraktes til
Nordsjøen for å lagres i oljebrønnene. Når oljeplattformene og Melkøya bruker
egen gass i kraftproduksjonen vil en frigjøre enorme mengder elektrisk kraft
til fastlandsindustrien, ikke minst i Finnmark hvor en sliter med å få nok
kraft til ny industri. Så et siste industriforslag, sats på arbeidsintensiv
industri som gir arbeidsplasser og skatteinntekter, ikke på datasentre som
krever mye kraft og gir få arbeidsplasser.
Helt til slutt, øk de personlige skattene, mest
for de som har mest. Siden Kåre Willochs tid, 40 år tilbake i tid, har vi fått
en sterk økning i privat rikdom og en tilsvarende utarming av det offentlige.
Det er bare å se til hytteutbyggingen, bilparken, båtfolket og eiendomsprisene.
De som har mest har fått mest, mens de som minst har, har fått relativt mindre.
Den private rikdommen tvinger fram privatisering av offentlige tjenester som
helse og utdanning. Det vil alle tape på, så det må unngås. Øk de personlige
skattene og krev utflyttingsskatt når rikinger velger å stikke av fra
skatteplikten.
Så se alltid lyst på livet, flere positive
forslag vil komme.
Inge Jørgensen
Alltid lys til sinns
Herfra og ut
Publisert
i PD 07.02.23 og i TA 16.02.23
Ifølge helseminister Ingvild Kjerkol må vi
gamle gjøre mer for å planlegge for egen alderdom. Hun følger i sporene til
Erna Solberg og Høyre som prediket dette i en Stortingsmelding, nr.15
(2017-18). Her kan en lese at eldre bør planlegge å «tilrettelegge egen
bolig, investere i venner og sosialt nettverk og opprettholde best mulig
funksjonsevne gjennom et aktivt liv». Jo, takk. Sjøl spiller jeg i band med
gode venner. Vi spiller i hovedsak låter vi har laga sjøl, kreative som vi er.
Vi bruker flere hjernehalvdeler og har stor glede av det. Jeg følger med i
media, skriver ytringer til avisene, møter ulike vennegrupper minst en gang i
uka, oftest flere. Jeg gjøre mine styrkeøvelser slik at jeg skal kunne komme
opp fra golvet om jeg skulle være så uheldig å gå på trynet. Ute bruker jeg
brodder når det er glatt. Jeg måker snø og går på ski, turer i skog og mark. En
venn av meg har planlagt seg til en leilighet på ett plan, med plass til
rullatoren sin. Balansesvikten har han ikke planlagt for. Den bare kom. Så han
falt, kom seg ikke opp, gjorde på seg og venta på hjemmesykepleien som han
tilkalte ved et trykk på alarmen som satt på armen. Det tok sin tid. En annen
falt og brakk lårhalsen, havna på sykehjemmet for resten av livet. Inntil dette
skjedde var planen å bo i den tilrettelagte boligen hun hadde skaffa seg livet
ut. Det går ikke alltid som planlagt. Sjøl merker jeg et sviktende minne, en
balanse som heller ikke er som før. Så nå går jeg ned bakkene med skia i armene
heller enn å kjøre utfor. Det tas mange grep, men det hjelper ikke med gode
planer når livet ubønnhørlig går mot slutten. Da må det hjelp til.
Jeg kan være fristet til å gjøre som Lise
Fjeldstad, å planlegge for slutten. Det er ingen drøm å få sykehjemsplass sjøl
om mine erfaringer med sykehjem er de aller beste. De ansatte er noen engler
(ikke mitt uttrykk), det er et godt sted å være for den som trenger det, men
det er vel ikke der en ønsker å være. Noen ønsker seg hjem til gud, men han har
det ikke travelt. Jeg planlegger å sette meg i Minneparken og se om jeg kan få
et tilbud som gjør det mulig med en rask og verdig avslutning. Jeg ønsker ingen
langsom nedtur med den beste pleie.
Så jeg skreiv en tekst om dette, Herfra og ut,
og spilte den inn:
Jeg skal faen ikke forebygges. Jeg skal levva livet.
Jeg skal faen ikke livsforlenges. Jeg skal velge sjøl.
Jeg skal spelle som gamle instrumenter, skal jeg, til jeg dør.
Herfra og ut går det vakent fort.
Herfra og ut er det rock’n’roll.
Så her er min
plan. Så kan Kjerkhol og Solberg si hva de vil.
Inge Jørgensen
Eldre med ansvar
Mer av alt – raskere
Publisert
i TA og Varden 08.02.23
Energikommisjonen er ikke snaue. De går strake
veien til kapitalismens kjerne, evig vekst, og forordner mer kraft uansett om det
er naturødeleggende eller ikke, og de vil det skal komme fort. Istedenfor å
husholdere med den kraften vi allerede har. Vi har mer enn nok kraft om vi
satser fornuftig. Sparing er en sak. Her hjemme sparte vi nesten 20% på
strømforbruket siste året. Det blei kaldt i heimen og noe kompenserte vi med
vedfyring, ikke særlig miljøvennlig, men temperaturen er minst to grader lavere
enn året før, under 20° C. Sunt? Ikke vet jeg, men trivelig er det ikke. Skal
vi satse på kraftkrevende industri, må det være en som gir arbeidsplasser og
skatteinntekter til landet. Vi kan ikke slippe til datasentre og bitcoin som
ingen arbeidsplasser gir og som fører overskudd til skatteparadiser. Vi kan
ikke elektrifisere sokkelen heller. Vi må bruke gassen der til å drive plattformene,
og så får vi bruke vår antagelig verdensledende teknologi til å fange co2 og
sende den ned i brønnene. Dersom Melkøya fanger co2 fra kraftproduksjonen
istedenfor å legge beslag på all kraft i Finnmark, kan Finnmark tiltrekke seg
ny industri. Det må da være et poeng.
Kapitalismen krever evig vekst. Kloden tåler
ikke evig vekst. Men hittil går det som med torsken i Skagerak. En høster til
det ikke er mer igjen. Når det ikke er mer igjen, hva kommer da? Jeg vet
svaret, vet du?
Inge Jørgensen
Veien til sperregrensa
Publisert i Varden 04.02.23 og i TA 06.02.23
Terje Lien Aasland var i Politisk kvarter
1.februar. Hans opptreden viser med all ønskelig tydelighet hvorfor
Arbeiderpartiet er på vei til sperregrensa. Han omfavner EU/EØS/Acer og den
økonomiske liberalismen, utenlandskablene, fri flyt av strøm og kapitalismen
som sådan. AP har gitt bort råderetten over vannkraft og prisfastsettelse til
EU/Acer. Dermed er vårt konkurransefortrinn borte. Billig kraft har bygd Norge. Forut for de
store utenlandskablene fikk vi garantier om fortsatt lave priser, men kapitalismen
virket som før, helt uten å ta hensyn til politikernes garantier. Nå tar
Aasland igjen til orde for lave priser, bare vi får bygget ut nok kraft. Det er
bygd på overtro, ikke på en forståelse for markedsliberalismen, den uregulerte
kapitalismen. Grunnen til at Arbeiderpartiet går mot sperregrensa er at de ikke
står til troende. En gjentar det som har vist seg å være løgn. Å avvise
kapitalismens vesen er rein dumskap, eller i beste fall uvitenhet. Vanlige folk
har forstått det. AP henger etter. Det eneste forutsigbare i kapitalens verden
er at overskuddet skal maksimeres. Derfor vil ikke Aasland og AP kunne
garantere noen ting uten å ta politisk grep om kraftprisene. Kapitalismen må
holdes i band, ikke få virke uregulert.
Inge Jørgensen
Kriminell
kommunal kapitalisme
Publisert
i TA 03.02.23
Vi
blir alle slaver under kapitalismen. Slavedriveren svinger pisken eller binder
oss til avtaler vi ikke kan si nei til. I sin tid eide Væreierne båt,
fiskemottak, bolig og butikk. Arbeidstakeren måtte ta til takke og betale. I
dag eier kommunen Borgehagen boliger og gjør avtale om strøm og oppvarming,
mens leietakeren må ta til takke. Endog må leietakeren betale overpris for
oppvarming. Dette er kriminelt, forbudt ved lov. Men sånn er kapitalismen.
Kriminell. Den må bekjempes på lik linje med annen kriminalitet.
Inge
Jørgensen
Kunstig intelligens
Publisert i TA 02.01.23 og i Klassekampen
06.01.23 lett omskrivi
AI, Artificial Intelligence, skal bli den nye
utfordringen for menneskeheten. Noen frykter at AI vil overta styringa av
utviklingen i verden. Det er mulig det, men jeg nærer ingen stor frykt. Om jeg
skulle frykte noe, må det være at mange av oss stiller oss likegyldige. Før jul
var det snakk om at AI-tilbudet ChatGPT ville overta for egne
skriveferdigheter. Så jeg gjorde et forsøk og ga ChatGPT et oppdrag.
«Skriv
et stykke om strømkrisa i Norge». Redegjørelsen fra ChatGPT:
«Strømkrisa
har rammet Norge hardt. Dette er et resultat av manglende investeringer i
infrastruktur og vedlikehold av strømnettet. Dette har ført til kraftig økning
av strømprisene, noe som har rammet folk flest. For å bekjempe strømkrisa har
det blitt etablert en rekke forskjellige programmer og tiltak. Dette inkluderer
økte investeringer i ny infrastruktur og vedlikehold av eksisterende strømnett.
Det har også blitt innført energieffektive tiltak som økonomisk støtte til
energibesparende tiltak og energiopplæring. I tillegg har det blitt etablert en
rekke kraftkilder. Dette inkluderer solenergi, vindkraft, biomasse og andre
fornybare energikilder. Dette er….»
ChatGPT
slutter litt brått fordi jeg ba om 325 ord. Redegjørelsen må også leses i lys av
AI’s begrensninger. For det første er ikke AI oppdatert. Den mangler
informasjoner om det siste årets erfaringer. Men det neste er viktigere,
ChatGPT går med på et premiss jeg la inn nettopp med tanke på det siste årets
erfaringer, at vi har ei strømkrise. Vi ikke hadde noen strømkrise med de
opplysninger ChatGPT satt med, så intelligensen er totalt fraværende. Det
«riktige» svaret ville vært at vi ikke har noen strømkrise.
Her
ligger den store frykten for AI, at AI gir oss svar, løsninger og forslag på
feil premisser. Intelligens er i siste instans forbeholdt mennesker. Og
viktigere, klokskap er vi aleine om (selv om det sikkert er noen som mener at
både hvaler, elefanter og blekkspruter kan oppvise det samme).
Inge Jørgensen
Inge
på Youtube
Guantánamo
en mi corazón
https://www.youtube.com/watch?v=KHPAAXohXjo&t=92s
You Should Worship the Lie- Cars and Coffee- Corona Corona - How can I stop - I have a dream
Til slutt noen
skjønnlitterære bidrag:
De hvite båtene til Gaza
Med Fritjof Nansen på Frierfjorden
Da Bjørg-Turid Johansen møtte Hans Jørgen Vik
Du skal dyrke løgnen
Publisert
i TA 16.10.20
Av Inge Jørgensen
Du skal dyrke løgnen.
Du skal ljuge så du
trur det sjøl.
Du skal ikke vri på
sannheten.
Sannheten har ingen
plass i verden.
Du skal skape verden.
Du skal bestemme
verden.
Du skal tro du er sann.
Du skal ikke bry deg om
moral.
Du skal ikke
filosofere.
Du skal handle.
Handlingen er
sannheten.
Din handling er
sannheten.
Uansett hva andre sier.
Det er din handling som
er sannhet.
Uansett om din handling
er løgn.
Løgnen er din sannhet.
Idiotene
Publisert i TA 24.03.21
Av Inge Jørgensen
Det er bare idiotene
som ikke investerer.
Eiendom er tingen.
Eiendom er gull.
Bare se og lær.
Pensjonsfond kjøper
barnehager
Pensjonsfond sikrer
gevinst.
Høyt utbytte.
På eiendom.
Gull er gull.
Gull stiger i usikre
tider.
I dag er gull på topp.
Kjøp gull.
Hedgefond er tingen.
Hedgefond gir
overskudd.
Skatt er noe dritt.
Skatteparadis er
tingen.
Null skatt, stort
utbytte.
Idiotene setter pengene
i banken.
Eller betaler gjeld.
Renter finnes ikke.
Ikke betal gjeld.
Ikke sett pengene i
banken.
Ikke vær idiot.
Kjønn og utvikling Kan de underordnede
tale? ADHD-overdiagnostisering
av desemberbarna Fagopplæring
for framtida Fullført videregående
opplæring Hvor blir de av, de vi jobber med i
PP-tjenesten |
|
Bildene er tatt våren 2002 De tre panoramabildene kan ses i full størrelse |
Eller besøk en av våre
tidligere fylkeskommuner |
Tips en venn om disse
sidene:
Til (e-post):
Fra (navn):
Kommer du
til denne sida uten at det er noe over eller til venstre, trykk her